Oppvekst
Harald, sønn av Halvdan Svarte, fikk sitt kongedømme da han var bare 10 år gammel. Han var da stor og sterk, vakker som få, og klok og kraftig, forteller sagaen. Hans morbror, Guttorm, ble leder for hirden (hær-mennene, soldatene) og sto for styringen av hele riket. Han var også hertug for hæren. v var av.
Krig
Da Halvdan døde, var det mange som ville ta landet til Harald. En konge, Hake, satte med 300 mann mot Harald. Han tok veien gjennom skog og daler, og ville sette over fjorden mot Vestfold. Men Guttorm hertug fikk vite om dette, og han samlet hær og gikk mot Hake. De møtte ham i en dal, og det ble strid. Mange mann falt, også kong Hake. Siden den gang har dalen het Hakadalen. Det var mange harde kamper, og mye land ble erobret.
Gyda
Det hadde seg slik at Harald erobret store deler av Opplandene. Der hørte han om ei jente som het Gyda, datter av kong Eirik fra Hordaland. Hun var i Valdres til oppfostring (fosterforeldre) hos en storbonde. Harald ville ha henne til frille (elskerinne), fordi hun var så vakker, men nokså stor på det. Harald sendte sine menn etter henne. Da de omsider kom fram, la de fram sitt ærend for henne. Hun svarte som så at hun ville ikke kaste seg bort på en konge som ikke hadde større rike å styre over enn noen få fylker. ”Jeg synes det er underlig”, sier hun, ”at det ikke er noen konge som vil vinne hele Norge og bli enekonge over det, slik som kong Gorm i Danmark og kong Eirik i Sverige.” Sendemennene syntes hun var svært så stor i munn, og de spurte henne hva hun mente med å snakke slik, og de sa at kong Harald var slik en mektig konge, at han var mer enn god nok for henne. Sendemennene klarte ikke å få med seg denne kvinnen, og da de skulle gå, fulgte hun dem ut. Da talte Gyda med sendemennene og ba dem ta med seg tilbake til Harald, at bare på en betingelse ville hun bli hans kone: ”Hvis han ville gjøre så mye for hennes skyld at han la under seg hele Norge og styrte fritt over hele landet. For da,” sa hun, ”mener jeg han med rette kan kalles en folkekonge.” Sendemennene kom til Harald og fortalte hva Gyda hadde sagt. De sa hun var både frekk og uvettig, og sa det var til pass for henne at kongen sendte en hel hær ut etter henne og tok henne. Da svarte kong Harald at Gyda ikke hadde sagt noe galt eller noe som burde hevnes, men at hun skulle ha takk for de ordene hun sendte. ”Hun har minnet meg på noe, som jeg synes det er rart hun ikke har tenkt på tidligere”. Og så sa han:”Jeg gjør det løfte, at jeg aldri skal skjære håret, eller gre det, før jeg har vunnet hele Norge med alle dets skatter, eller jeg skal dø.” Nå dro Harald av gårde med en stor hær, først oppover Opplandene, og deretter nedover Dalene til han kom til Dovrefjell. I bygda der lot han alle menn drepe og bygda brenne. Da folk fikk vite dette, flyktet de der kongen kom. Noen kom til kongen og ba om nåde, og disse ble kongens menn. Harald møtte ingen motstand før han kom til Orkdalen. Der hadde folk samlet seg mot dem, og der hadde han sin første strid, med en konge som het Gryting. Gryting ble fanget, og mye av hæren hans drept. Gryting gikk selv i kongens tjeneste, og svor troskap. Etterpå gikk hele folket i fylket under kong Harald og ble hans menn. Kong Harald innførte den rett over alt han for, at han tok alt land under seg, og lot alle bønder, både store og små, betale skatter til kongen. I hvert fylke satte han inn en jarl som skulle dømme etter lov og rett. Jarlen skulle kreve inn skatter for kongen, og selv beholde tredjeparten for seg selv. Jarlen skulle også stille mange hærmenn til kongens disposisjon. På denne måten økte kong Harald sin formue og makt, og ble rikere og mektigere enn noen konge før ham. Kong Harald for med hæren sin over hele Norge og sloss i årevis. En gang var han i Gøtaland (ved Gøteborg i Sverige. Deler av det som nå er Sverige, hørte med til Norge da) Han hadde kamp mange steder, på begge sider av elva, og som oftest vant han. I en av disse kampene falt høvding Rane Gautske. Da la Harald under seg hele landet vest for Vennern, og dessuten hele Varmland. Derfra dro han nordover til Trondheim, hvor han traff kona si, Åsa. Nå tok han til å få barn, og han hadde disse sønnene: Guttorm, Halvdan Svarte og Halvdan Hvite- disse var tvillinger, og den fjerde og yngste, som het Siegfred. De vokste alle opp i Trondheimen med heder og ære.
Slaget i Havrsfjord
Mens Harald var i Trondheimen, kom det rykter sørfra om at horder og ryger, teler og agder samlet seg og gjorde opprør. (Hvor kommer disse folkene fra??) De hadde både mange skip og mange mann. Opphavsmennene var Eirik Hordalandskonge og Sulke Rogalandskonge. Det var også konger fra Telemark og Agder med. Da Harald fikk høre om dette, dro han sammen en hær, satte skip på sjøen og rustet seg og hæren. Så seilte han langs land og fikk mange mann med seg fra hvert fylke. Da han kom sør for Stadt, fikk kong Eirik høre om ham. Da hadde Eirik fått sammen den hæren han kunne vente å få. Harald seilte så sørover for å møte hæren han visste kom østfra. De møttes nord for Jæren, i en fjord som heter Havrsfjord. Det ble et stort slag. Kampen ble både lang og hard, men endte med at Harald vant. Både kong Eirik og kong Sulke falt i dette slaget. De andre kongene, og resten av den slåtte hæren, flyktet- noen til lands landeveien over Jæren, andre til vanns.
Kolonier blir bygd
Etter dette slaget møtte kong Harald ingen motstand i Norge mer, da var alle de verste fiendene hans falt. En mengde mennesker flyktet fra landet- hele bygder ble lagt øde. Da ble Jemtland og Helsingland (i Sverige) bygd. Folk dro også vestover over havet- til Færøyene, Island og Shetland. Det var nordmenn som bygde disse landene i de dager.
Enekongen
Kong Harald var nå enekonge i Norge. Da mintes han Gydas ord, den vakre kvinnen. Han sendte menn til henne og lot henne føre til seg, og giftet seg med henne. De fikk mange barn. Kong Harald hadde mange koner og barn. Han fikk en kone som het Ragnhild, datter til kong Eirik i Jylland. Hun ble kalt Ragnhild den mektige, og sammen fikk de sønnen Eirik Blodøks. Harald var også gift med Svanhild, og Åshild. Folk sier at da kong Harald giftet seg med Ragnhild den mektige, måtte han gi slipp på 11 av konene sine.
Harald Hårfagre blir gjort til latter
Kongen i England het den gang Adalstein. Han var kristen, og ble kalt ”den troende”. Han sendte menn til Norge som skulle gå til kongen med en sending som denne: Sendemannen gikk fram for kongen, så rakte han kongen et sverd. Det var prydet med gull på håndtak og slire. Det var også dekorert med kostlige edelstener. Sendemannen holdt sverdet fram mot kong Harald og sa:”Her er et sverd som kong Adalstein ba deg ta imot.” Kongen tok om håndtaket, og straks sa sendemannen: ”Nå tok du sverdet slik kongen vår ville. Nå skal du være hans undermann, siden du tok i sverdet hans. ”Kong Harald skjønte at han nå var blitt til spott og spe, og han ville ikke være noens undermann. Kongen ble mektig vred, men styrte sitt sinne. Han talte med sine rådmenn og venner om det, og alle var enige om at det første de måtte gjøre, var å la sendemennene reise hjem uskadd. Neste sommer sendte kongen et skip til England. Harald satte Hauk Håbrok til styrmann. Han var en stor kjempe, og kongens beste venn. Harald ga ham sønnen Håkon med seg. Hauk dro rett til London, der var det gjestebud og stor stas. Da de kom til hallen, sa Hauk til sine menn hvordan de skulle oppføre seg når de gikk inn. Han sa at den som gikk inn først, skulle gå sist ut, og alle skulle stå i en rekke foran bordet, og hver skulle ha sverd på sin venstre side og feste kappen slik at en ikke kunne se sverdet. Så gikk de inn i hallen. De var 30 mann. Hauk gikk fram til kongen og hilste på kongen. Kongen bød ham velkommen. Da tok Hauk gutten og satte ham på kneet til kong Adalstein. Kongen så på gutten og spurte hvorfor han gjorde dette. Hauk svarte:”Kong Harald ba om at du ville ta barnet til ei tjenestejente til oppfostring hos ham.” Kongen ble fælt sint, og grep sverdet sitt og gjorde som om han ville drepe gutten. ”Du har nå i hvert fall hatt ham på kne”, sa Hauk, ”og nå kan du myrde ham om du har lyst, men du rydder ikke alle Haralds sønner av veien med det.” Så gikk Hauk og alle hans menn ut. I Norge var de vel fornøyd med dette, for på den tiden het det seg at den som hadde en annens barn til oppfostring, sto under ham i verdighet. Håkon Adalsteinfostre Kong Adalstein lot Håkon døpe, og lærte ham gode skikker og rett tro. Kong Adalstein ble meget glad i Håkon, og han ble siden kalt Håkon Adalsteinsfostre. Han var større og sterkere enn noen mann, var best i idrett, vakker, klok og en god kristen.
Harald Hårfagre dør
Da kong Harald ble 80 år, ble han så tung til bens at han ikke orket å reise rundt i landet mer. Da leide han Eirik, sønn sin, til til høgsetet og ga ham makten over hele riket. Kong Harald levde i tre år etter at han hadd gitt Eirik enevelde over riket. Da var han i Rogaland eller Hordaland på en av storgårdene han hadde der. Kong Harald døde sottedød (av sykdom) da han var i Rogaland. Han er hauglagt på Haug ved Karmsund. I Haugesund står en kirke, og like ved kirkegården i nordvest er kong Haralds Hårfagres haug; vest for kirken ligger gravsteinen til kong Harald, den som lå over graven inne i haugen, og steinen er tretten og en halv for lang og nesten to alen bred. Midt i haugen var kong Haralds grav; der sto det en stein ved hodet og en ved føttene og hella var lagt oppå dem, og så var det bygd en mur av stein på begge sider under. De steinene som var i kirken dengang, og som vi taler om her, de står nå på kirkegården der.